Vidar Busk & His True Believers

"Atomic Swing" - presseskriv:

For om lag 40 år siden var redselen for hydrogenbomben og den kalde krigen inspirasjonskilde for Bill Haley & The Comets’ Thirteen Women. Et nytt årtusen  er like om hjørnet og angsten for det ukjente, og søken etter visshet, er den  samme. På sitt tredje album, Atomic Swing, har Vidar Busk glimt i øyet når han tar utgangspunkt i denne postapokalyptiske låten. Millenniumsfeberen er i ferd med å nå et høydepunkt, og Atomic Swing er en subjektiv og særegen oppsummering av populærmusikk og underholdningsuttrykk fra de siste 60-70 år.

På Atomic Swing har lydbildet gjort som atomet – utvidet seg ved varme – for her er det gjesteartister, strykere og en blåserekke så ”hot” at bare talenter og personligheter som Vidar og hans True Believers kan yte konseptet rettferdighet. Til tross for at mange har plassert ham i spissen av bluesbølgen som har skyllet over Norge, med en gledelig revitalisering av miljøet, festivaler og klubber, er Vidar ingen fanebærer for bluespuritanere.

I Vidars verden er det stort rom for variasjon og fusjoner mellom inspirasjonskilder utenom det vanlige. I tillegg er Atomic Swing som tittelen indikerer en respons på inntrykk og inspirasjon Vidar fikk fra neo-swing bølgen som herjer på USA’s vestkyst for tiden. Det hersker ingen tvil om Vidars entusiasme for amerikansk musikk – men på Atomic Swing er det i tillegg referanser fra sci-fi filmer og tegneserier, gamle TV show og guttedrømmen om  å være tegneserie-helt med brylsveis og gitar.

Nå er Vidar riktignok blitt en ekte gitarhelt, med Spellemannprisen for Årets Artist 1998 som håndfast bevis. Men han har fremdeles den samme eventyrlysten nå som da han som 16-åring reiste fra Langesund i Telemark til USA for å spille gitar på bluesklubber han ikke engang var gammel nok til å komme inn på. Etter mange år som innleid gitarist i andres band og på andres plater fikk Vidar endelig sjansen i 1997 med Stompin' Our Feet With Joy. Her skjøt han fra hoften og hyllet gitaristene han vokste opp med som forbilder – til musikkanmeldernes store begeistring.

Vidar Busk & His True Believers vant bluesfolkets hjerter og fikk raskt ry på seg for å gjøre rå og forrykende liveshows. Året etter kom kritikerroste I Came Here To Rock, som med sitt utvidede bluesuttrykk appellerte til et større og mer sammensatt publikum. Det er denne suksessen som har gitt Vidar friheten til å leve ut flere av sine musikalske ønskedrømmer, og det vi ante konturene av på I Came Here To Rock, leverer Vidar fullt og helt på Atomic Swing.

Vidar Busk & His True Believers var spesielt invitert til Notodden Blues Festival i august i år. Med seks strykere og hele 14 blåsere på scenen fremførte de spesialverket Rhapsody In Blues & Boogie og gav et entusiastisk publikum en uforglemmelig forsmak på Atomic Swing. Spillegleden var på topp om ikke teknikken var det, og anmeldelsene varierte fra det rent ut pangyriske til det skeptiske, men det er ingen tvil om at forventningene til Atomic Swing er store. Hovedpersonen selv ser ingen grunn til bekymring. ”Musikk som er bra håndverk, som gjøres ærlig og med personlig uttrykk, vil det alltid være rom for i norsk musikkliv" konstanterer Vidar med et skjevt smil. ”Jeg er på vei et sted”, sa Vidar før han gikk i studio med True Believers og produsent  Johnny Augland for å spille inn Atomic Swing, stinn av inntrykk fra besøk på  USA’s øst- og vestkyst. Og etter å ha lyttet til historien, reisen og drømmen  som er Atomic Swing vet vi hvor han skulle… Ut av denne verden, og inn i neste  årtusen!

Oslo, oktober 1999 www.warnermusic.no/www.vidar-busk.no