Good Time Charlie
Fra "Blues-stikka" mars 1999.
Av Bjørn Wiksaas.
Sliperihallen, Notodden, august 1995. En rocka unggutt står
helt fremst i salen og får det helt
store kicket på bluesmusikk - en musikkform han ikke tidligere hadde ofret en
tanke. Fra da av
var det var det bare blues som gjaldt. Bandet på scenen var
Good Time
Charlie, et av de mest
populære og erfarne bluesbanda i landet, gutten foran scenen var Kjetil
Grande.
Nå har Kjetil gått bort og kapra drømmejobben sin . Han er
nemlig blitt:
Good Time Charlie`s nye gitarist
Det er jo slett ikke hverdagskost at noen av våre medlemmer drar av gårde
med slike jobber,
og med dette som bakgrunn dro "Stikka`s" utskremte en
tur ned på Highway 61 en
ettermiddag for å få noen ord med gutten.
Blues-Stikka: Gratulerer,
Kjetil. Nå må du
fortelle litt om mottagelsen du har fått som
Johnny "Guitar" Auglands erstatter i
Good
Time Charlie. Det er store sko å fylle det!
Kjetil Grande:
Good Time Charlie har vært
favorittbandet mitt og Johnny er det store
forbildet, men nå har jeg spilt ca 20 jobber med bandet etter hvert og føler
det går veldig greit.
Jeg blir tatt godt i mot overalt. Får til og med applaus etter solo`ene mine og
greier, det er nytt.
Egentlig var det jo bare en vikarjobb det dreide seg om, men så valgte altså
Johnny
å bli hos
Vidar Busk, og dermed ble det mer fast enn jeg hadde drømt om.
BS: Hvorfor tror du Arle (Hjelmeland) og gutta
valgte akkurat deg og ikke en mer erfaren kar?
KG: Opp gjennom årene har jeg "jammet" mye med
Good
Time Charlie, de kjente meg og jeg
kjente dem. Dessuten tror jeg de var ute etter en de kunne "forme"
litt så han kunne passe inn i
den helt spesielle stilen bandet har også.
BS: Jeg snakket litt med
Arle på telefonen
her om dagen, og han kunne ved siden av å skryte
uhemma av deg, bl.a. fortelle at du synger på et par av låtene nå.
KG: Ja vi har øvd inn en hel drøss med nye låter, mange
hadde vel hørt de gamle litt for mange
ganger etter hvert. Jeg synger ganske riktig på to av de nye låtene. Den ene
er en gammel låt av
Tommy Ridgely som heter
Ding Dong School. Tøft.
Ellers driver jo bandet og skriver låter selv også.
BS: Og så blir det kanskje endelig en ny CD med Good
Time Charlie etter hvert?
KG: Ja det gjør nok det - selv om jeg ikke vet helt når enda.
BS: Du nevnte i sted noe om at det var nytt for deg å bli
applaudert etter solo`ene dine. Var det i
forhold til tida med BlueCats du tenkte på?
KG: Ja vi gjorde mange jobber med BlueCats de
2 - 3 åra det varte. De fleste stedene satt folk
og jatta og prata så vi nesten ikke hørte hva vi spilte. Derfor er det ganske
nytt at folk lytter når vi
spiller. Som forleden på Rick`s i Bergen f.
eks., der vi hadde et veldig kresent og lyttende publikum.
Det er gøy, og gjør at jeg er blitt veldig mye bedre på gitar også etter at
jeg startet å spille i
Good Time Charlie.
BS: Men, med alle de konsertene dere gjorde med
BlueCats,
noen høydepunkter må det ha vært?
(De spilte jo både i klubben og på Bragdøya `98 - her må
fiskes litt! )
KG: Jeg vil nok alltid huske jobbene vi hadde på
Ovenpaa i Stavanger, der var det alltid stappfullt
og stor stemning og folk satte pris på det vi holdt på med. Og
Bragdøya
- kjempegøy å få spille der.
Det værste var egentlig å spille i brylluper og sånt - fulle folk som hylte
og skreik, og dreit i hva vi
holdt på med. Jævli slitsomt.
BS: Jeg kan huske du reiste hjem fra Notodden
Blues
Festival et år for å spille i bryllup. Det må vel
ha vært festivalen`97, det. Men du var ganske snart tilbake igjen husker jeg.
KG: Uff ja, jeg dro ned om ettermiddagen på lørdag spilte lørdagskveld
og natt og dro rett opp igjen
for å få med meg Otis Rush som spilte i
Myrens Dam
om søndagen.
BS: Fremtidsplaner da
Kjetil. Eksisterer
BlueCats
enda forresten?
KG: Navnet
BlueCats er nå
Ben Solheim
sitt, så det kan godt være han setter noe sammen igjen senere.
Men både Robert Strandberg og jeg har trukket oss ut. Vi to øver
flittig sammen med en trommis som
heter Per Finstad når vi har fri, og har planer i retning av
noe rocka 50-talls greier. Så det blir vel noen
spillejobber med det bandet også, innimellom jobbene med Good Time
Charlie, tenker jeg.
Og dermed haster unge Grande ut i sluddbøyene for å treffe
gutta til nok ei øving. Og fra "Blues-Stikka"
kan vi ikke annet enn å ønske lykke til. Og til leserne våre - skulle nå
Kjetil
komme til et lokale nær deg,
ikke nøl. Gå !