HISTORIE
| BRAGDØYA BLUES - Hvordan det startet |
| BRAGDØYA BLUES 2001 |
| BRAGDØYA BLUES 2000 |
| BRAGDØYA BLUES 1999 |
| BRAGDØYA BLUES 1998 |
| BRAGDØYA BLUES 1997 |
NB: Enkelte av referatene under, fra tidligere Bragdøya Blues arr. kan bli endret, og bli enda mere utfyllende. Tanken bak vår Bragdøya Blues hjemmeside, er å bli mest grundig og informativ.
Christianssand Blues Club startet i 1996, med tilholdsted Down
Town på Hotel Fregatten, og klubben fikk etterhvert en rimelig stor
medlemsmasse.
Konserter ble avholdt med jevne mellomrom, og etterhvert oppstod spørsmålet om
tiden var moden for en bluesfestival, el. l. Tanken ble møtt med en del skepsis
i begynnelsen, men fikk etterhvert gjennomslag.
Hva med å søke en samarbeidspartner på dette arrangementet ? Vi visste at Bragdøya Kystlag hadde gjennomført blueskvelder på Bragdøya og i Saltbua med rimelig god suksess. Vi tok kontakt med dem og de tentepå vår ide straks. Vi var i gang. Vi kunne musikk, hadde kontakter med mange artister og kunne arrangere konserter, og kystlaget hadde Bragdøya og de flotte bygningene rundt, samt kunnskaper rundt kystkulturen og erfaring fra lignende arrangement fra tidligere i Saltbua. Et spørsmål meldte seg også og det var om denne "kulturperlen" ville tåle et slikt stort arrangement.
Kystlaget og bluesklubben dannet en felles komite, og ting begynte å skje. Finne et tidspunkt som kunne passe, været måtte jo bare være topp på en slik dag. Vi prøvde å få til en fast væravtale med værprofetene, men det lot seg ikke gjennomføre. Vi endte da opp med å gjennomføre arrangementet i første halvdel av juni, og værmessig har jo dette slått fint ut, hittil. Booking av artister ble gjort, event. sponsorer ble kontaktet, matservering, vakthold, scenearrangement ble ordnet, endelig var vi i gang.
Bragdøyas Kystlag's daværende leder Evy Hodne og Christianssand Blues Club's og daværende formann, ror for felles sak og den aller første BRAGDØYA BLUES.
Vi fikk en fin presentasjon i Fædrelandsvennen, og Atle Tveit fra avisen var med i båten, og var fotograf for dette bildet.
Som vel de fleste husker, var ikke været i ukene før Bragdøya det aller beste Det ble derfor besluttet at her skulle intet ha vært uprøvd, slik at vi i alle fall ikke skulle sitte i ettertid og si vi skulle ha gjort ditt, og vi skulle gjort datt.
Etter et grundig forarbeide av vår venn og styrekollega Svein Gunnufsen, allierte vi oss med den kjente sjamanen fra Bronseplassen i Høvåg, Helge Grønli, som kunne dette med å få værgudene -eller "værvettene", som han kaller dem -på sin side Helge møtte, kledd i sin fineste sjaman-habitt opp til en seanse i Fiske havna en ukes tid før selve Dagen Vettene ble påkalt -"Vindvettene" var det visstnok som skulle sørge for at vi ikke fikk regn - og sjamanan forsikret oss om at nå burde alt være OK Bare VI trodde nok på det selv!
Bjørn Wiksaas
Fra Blues-Stikka nr. 2, 2001
Hadde flygelederne holdt oss på pinebenken '98, så sørget værgudene for det samme i '99 ukene før Bragdøya var det nemlig ikke grenser for regn som skulle slippes over landsdelen vår, og til tross for headlinere som Little Charlie and the Nightcats, var forhåndssalget nesten katastrofalt dårlig. Men, etter et herlig vorspiel med Vetrhus Bluesband på fredagskvelden, opprant dagen og billettsalget på kaia gikk nogenlunde greit. Sånn ca. 800 blueselskere fant til slutt vegen ut, og fikk oppleve band og musikk som elegant toppet de to foregående årene.
Nystartede Christiansand Blues Band (husbandet vårt) åpnet ballet flott, ble avløst av den akustiske duoen Jolly Jumper and Big Moe før Ronnie Jacobsen entret scenen med et gnistrende show. Vetrhus fortsatte der de hadde sluppet kvelden før, danselekteren vår fikk riktig prøvd seg og folk storkoste seg.
Andre band kunne ha mistet motet av å skulle gå på etter Vetrhus, men Rick Estrin og Charlie Baty i Little Charlie and the Nightcats har løst mang en floke før, og leverte et strålende sett som avslutning på kvelden Værgudene fredet også Bragdøya de timene det hele varte vi kunne sitte å se at da bøyene herja over Lundsia og Vågsbygda, hadde vi det i det minste tørt og godt.
Bjørn Wiksaas
Fra Blues-Stikka nr. 2, 2001
Bragdøya Blues `99
- godt vær og skikkelig god musikk!
Etter at det hadde striregnet gjennom en hel uke, og elvene omkring Kristiansand gikk utover sine bredder - viste værgudene seg fra en mild side da den tredje Bragdøya Blues `99 ble arrangert av Christiansand Blues Club og Bragdøya Kystlag, lørdag 12 juni.
Christiansand Blues Band - husbandet til Christiansand Blues Club, hadde den vanskelige oppgaven med å varme opp publikum som var preget av en ukes striregn. Christiansand Blues Band klarte oppgaven med glans. Etter vel en halvtime med tett og god blues, som spente fra ren akustisk blues til boogie-woogie blues - hadde de publikum i sin hule hånd. Allerede da svingte bluesfoten - følelsen man har etter en ukes striregn var "bluest" bort.
God stigning
Vi opplevde en fantastisk stigning i arrangementet. Etter hvert som antall publikum steg - steg stemningen, om ikke til taket - så til himmels - når hovedattraksjonen Little Charlie and the Nightcats entret utesceenen ved ellevetiden på kvelden. Det var diggende og blide fjes og se over alt, på fjellknatter, bryggekanter og på alle benker og stoler som var plassert ut over området. De fem bluesbandene som deltok dette året -gjorde virkelig en god innsats. Jolly Jumper & Big Moe blues-duo (n), Ronnie Jacobsen`s pure pleasure Kings (n) og Vetrhus Bluesband (n) - som alle er i det ypperste bluesskitet - satte sitt preg på den gode stigningen i programmet.
Publikum i alle årsklasser
Vi snakket med publikum som ikke var eldre enn 5 år, og som dette året måtte finne seg i å overvære festivalen ikledd svømmevest. Den elste av publikum var en 78 år gammel dame som nok likte blues også, men var der hovedsakelig for å oppleve den gode stemningen og å treffe masse hyggelige mennesker. Ellers lå nok hovedvekten på godt voksene mennesker på rundt 40 år. Tross den regntunge opptakten til årets Bragdøya Blues `99, er vi godt fornøyd med at rundt 800 mennesker fant veien ut på denne fantastisk flotte øya - midt i byfjorden i Kristiansand.
Har du lyst til å være publikum til neste år?? Det skjønner vi godt, det er ingen ting som god blues og måkeskrik - en sen kveld i juni?.
Av Svein Gunnufsen
Christiansand Blues Club
14. juni 1999
Vi ble holdt skikkelig på pinebenken foran årets Bragdøya Blues. Etterhvert ble vi sånn noenlunde enige med værgudene om været, men flygelederene var det verre med. Resultatet ble at vi måtte avvikle konserten uten Stan Webb's Chicken Shack.
Det nytter som kjent ikke å gråte over spilt melk -vi får da heller glede oss over spilt blues. Blue Cats startet opp ballet og det var nok mange som fikk sitt første, men sannsynligvis ikke siste møte med dem.
For dette er et band vi kommer til å høre mye fra i fremtiden. Vi fikk høre en del blues som ble spilt før guttene i BlueCats var påtenkt ispedd en dash rock.
Neste band ut var Good Time Charlie og nå begynte folk virkelig å røre på dansefoten. Danselekteren ble fylt med feststemte blueselskere ( om ikke de var blueselskere, så skjulte de det godt ).
Så kom superreservene Ritas Lolitas og de fulgte opp der Good Time Charlie slapp.
De startet også denne gang opp med en akustisk seksjon som absolutt falt i smak før de brakte stemningen til nye høyder med R&B som virkelig svingte.
Vidar Busk & his True Believers entret så scenen og de som enda holdt ut i den noe kjølige vinden fikk en fantastisk avslutning på kvelden. På tross av en lang kjøretur for å komme til Bragdøya, leverte de full pakke med blues, rock og alt hva øret måtte begjære.
Dette høres jo fryktelig positivt ut. Selvfølgelig var det både høydepunkter og bølgedaler, men når jeg tenker tilbake på den kvelden så var den et stort høydepunkt med mye bra musikk, mye god mat, mye god drikke og masse trivelige folk.
Jeg vil til slutt benytte sjansen til å takke først og fremst artistene, jeg må da nevne spesielt Ritas Lolitas som stilte opp på timers varsel. Så må de frivillige både fra kystlaget og bluesklubben nevnes. Uten dere kunne vi ikke hatt Bragdøya Blues.
Takk også til sponsorer og leverandører. Og ikke å forglemme - takk til publikum - uten dere hadde det ikke vært noen hensikt å arrangere Bragdøya Blues.
Guttorm Nilsen
Fra Blues-Stikka nr. 2, 1998
Bragdøya Blues '98
Norske flygeleder blir nok aldri blant våre beste venner etter at de dette året satte en kontant stopper for at vår hovedattraksjon - engelske Stan Webb & Chicken Shack - kom seg til Norge I det hele tattl l tolvte time ble Ritas Lolitas (som hadde gjort slik lykke året før) hyret inn som erstatning. Og det gikk greit -de aller færreste savnet hovednavnet.
Dette året var det bestemt at alt det musikalske skulle foregå ute og vi utvidet billettantallet til runde 1000 billetter Så godt som alt ble solgt, så da de lokale heltene i Blue Cats entret scenen, var det meget godt med folk rundt forbi og småknausene så mest av alt ut som fuglefjell.
Good Time Charlie deltok også for andre gang (de slapp å spille sist denne gangen -og var glade for det) og det nye norske bluesstjerneskuddet Vidar Busk fikk vise seg frem for det sørlandske publikum Men da var det blitt sent og mange var på veg hjem fra det tross alt hustrige været som hadde vært med på å prege kvelden.
Bjørn Wiksaas
Fra Blues-Stikka nr. 2, 2001
De to lagene (Bragdøya Kystlag og Christiansand Blues Club) fant meget raskt tonen båtfolket liker jo alt som er blått! og vi i CBC fant ut at frisk sjøluft og blå himmel var en kjærkommen avveksling til røykfulle blueskjellere.
Første Bragdøya Blues gikk av stabelen 31 mai 1997, i et fantastisk flott sommervær. Dette første året hadde vi ennå ikke fått gjerdet inne festivalområdet vårt ved "Saltebuene" så antallet besøkende oversteg de ca 400 som hadde kjøpt billett med bortimot 100%. Som en gest til de som tross alt hadde betalt ble det derfor besluttet at de to siste banda skulle spille Innendørs!
Det aller første bandet på Bragdøya Blues-scenen var Kristiansandsbandet Rockin Blues Train, og den første akkorden som ble slått på noen gitar kom fra Tony Drodzjek. Bassist Jan Erik Moen i samme band var forresten så lite sjøsterk at han valgte å spille fra en posisjon på bryggekanten!
Ellers på utescenen dette året sto våre danske venner i bandet Bop Till U Drop og de lokale heltene Ritas Lolltas Jeg kan enda se for meg bildet da Ritas Lolitas stod på scenen med solnedgangen over havet som bakgrunnsteppe. Det sitter som fastbrent og vil sikkert også gjøre det for alltid.
Noe mer kaotisk ble det da VI flyttet de to siste banda - Hard Luck Blues Band og Good Time Charlie - inn i "Saltebua".
Vi hadde nok undervurdert oppgaven med å flytte Inn alt det tekniske utstyret -med 7 -800 elleville og feststemte publikummere rundt oss !
l alle fall den første Bragdøya Blues var en suksess og vi bestemte oss raskt for å gjøre det Igjen året etter !
Bjørn Wiksaas
Sist oppdatert: 02.02.2008 -